Oft mot ich an os Mamm denke, wenn ich en bestemmde Situatione ben, wii di be all ör Arbet noch Tiit hod, os to tohüre on vör ös „Wehwehchen” doa te sien. Se hüeret os to, wenn wör os jestri-e hodde, wenn wör en schleite Zensur in de Schuel mötbreite on hod emmer e joot Woert för os. Meddachs sting emmer ene jruete Pott op deä Herd. Se seit och net vüel, wenn wör angere Kenger met noa Hus breite, weil wör hengerher Schuelarbeite tesame make wollte oder spi-ele. Dann word einfach ene Teller mi-er op deä jruete Döösch jelait. […]
Di Jeet
En de dressijer Joare von et vörije Joarhongert konnte Verwandte von os an deä Grenzweg e Stöck Land vör te baue on te bebaue kriiije. Dat Projekt woar vör Lüüt möt völl Kenger jedeit. Di Niersch jing damals noch be denne henge dur et Feld on noch net vüüre vör di Hüüser. Dat Land jehürde noa Viersche on woar di Jrenz noa Neersche. Onkel Theo woar erwerbslose Sattler. Heä woar vru-e, dat heä su-e vör sin Familich sorje kooß. Dat Stök Land reket uut, Eäpel on Kappes on Jemös on Heu vör sin Deeres te trekke. In ene Verschlach woar […]
Di Jummiboks
Als min Kenger noch kleen woare, joaf et noch ken Pampers, mar son Jummibokse, di noa e paar Dach zemlich hart wurde. On dann woare di kleen Benkes oft wonkjeschurt. Dröm hab ich dann döcks en Maschin Wäsch mier jewäsche on Pipi opjeputz, als min Kenger möt Ping eromloope loate. Als deä Elmar jeboare woar on di Zwillinge dann koame, joaf et Pampers on Jummibokse, di werklich en Hölp woare. Ävver di feälete mich be di Jruete, besongersch dann, wenn ose Opa mit ene Schwick Enkelkenger jet ongernoam. Ich woar männichmol frue, wenn Opa sich e paar Kenger mötnoam. On […]
Dat Trotewar
Die meeste Stroate, an denne Hüüser stonnt, hant an di Düüre langs ene Striip, wo di Lüüt oane Jefaar loope könne. Doa dörfe kin Autos fahre on och kin jruete Lüü möt et Fahrrad, bloß Kenger onger acht Joar. Als Kenger hant wör emmer en en janze Koppel op et Trotewar jespelt, af met et Selke af möt deä Ball oder och all ens Kreisspiele. Hützedach send di Troteware net mier so breet, doa komme koom twii-e Kengerweäjel langseen.Man sät joa net mier Trotewar, man sät vornehm „Bürgersteig”, fleets weil di en huere Kant hant, wo man dropsteije mot. Be […]
Schnuutezupp
Min Moder hot et en der Kreech net leet met fief Trabante, jedereen meldet sin Anspruch on Vürstellunge an, ävver Mama versoot für all et Richtije te fenge. Meestens klappte dat, doch oft jing et beem bäste Well net. Et Eäte woar knapp, och wenn die ut nix vüel zaubere kooß: Eenes Daachs had se irjendwoa en Tüüt met bruune Bonne erjattert. Se stung an der Herd on woar doabee, möt dä Schümlöepel boave drop jet aftescheppe. Doa froaret minne Bro-er: „Wat föschst du doa? Mödde wör dat eäte?” Doa word se bletzich on sät för öm: „Ör könnt fru-e […]
Di Huusdüer
Endlich woar et sowiit: Dat Huus op de Eekestroat konnt betrocke werde. Op Pengste 1967 hant wör fröhmorjes, als di Kenger noch schleepe, möt en kleen Handkaar jet Kleenzeug on Kartons von de Donk „Huus Danzig“ noa osse Neubau jebreit. Di Huusdüer woar joa dren, ävver di Stoppfärf feälet noch, on so woar dat en wackelije Anjelejenheet. Dä erschte Duerzog schloch di Düer to on maakte ene lange Riet över de janze Länge. Noa di Fierdag kreche wör en neue Düer, di woar jetz bruun, wo di vürher wett woar, on deä Flur woar zemlich düster. Dat jefehl mich jar […]
Kappes
Ene Kappes is ene rue av wette „Kohlkopf”, för di meeste e lekker Eäte, weil deä be völl Fleeschjerichte passt, wi Gänsekeulen met rue Kappes av Ferkespüet möt Sauerkraut. Dat joav et fröher te Huus öfter am Wääschdaach, weil dat net sue völl Ärbet meek. Deä wette Kappes doavür leit min Modder selvs in. Wör hade sue e jruet Döppe ut Steen, dat woard jedde herfs möt heet Sodawater utjeschrubb on en de Sonn drüje jeloate. Met di Inkellereäpel kreje wör och emmer ene Sack voll wette Kappes. Wenn dann di Reih an os woar, dat wör en Kappesschaav liiene […]
Dat Schaeselong
Als wer noch Kenger woare, hodde Oma on Opa e Deng en de Stuev stonn, dat soach ut wie en Couch oane Armstütze on Röggelean. Heä säet doavür: Schaiselongue, on wir Kenger moße emmer, wenn wir meddags bee Oma on Opa woare, noa et Eäte bute oder en e anger Zemmer spiele joan. Dann leit Oma en karierte Deck op dat Schaeselong, on Opa leit sich doadronger vör ene Meddagsschloap. Hee woll heä net jestürt sin bis Kaffeetiid woar. Dann hod minne Broer en de Mittelschuel Französischunterricht on vertället os, wat e Schaeselong woar, nämlich jenau jenoame ene „Iange Stool”. […]
Dat Jebett
Wie ich et morjes möt mi neu Fahrrad stolz noa de Schuel fahre woll, loach deä Schlüetel davür net an di jewennte Stell. All, di ich jefroch hab, konnte mich net helpe. Mama sait all für di Borschte: „Wenn ör üch Schwester ene Striiek jelappt hat, wörd et Tiit, deä Schlüetel erut te jeäve, langsam mot et jetz jot sinn.” Evver keener hät sich erbarmt on mich minne Fahrradschlüetel jeäve könne oder wolle. On ich moß wiier te Foot noa di Schuel lope. Ongerweäjes deit ich emmer noch noa, ob ich deä Schlüetel net selvs verkroamt han köß. Min Banknobberin […]
Dii Woach
Mensche hant all emmer jewoare on jemeäte, on e Jerät doafür woar all bald erfonge. Et einfachste is di balkewoach. Zwei Schale oder Platte, woa op een Sii deä Jeweetssteen ligt on op dii angerte Sii dii War. Sue kann man jenau utwiije, wat man jelle will, ävver di Woach mot jenau „in de Woach”, also janz waagerecht stonn. Di Jeschäfte vröher hodde en Woach, wo man op een Plaat dat Zeuch leit on an en Skala dat Jeweet afleäse konnt. Hützedachs jeet alles elektronisch. Man kann net mir met leetere Jeweete trikse on pfusche. Alles wird bis op di […]